nypoesi 2/06

[01] [02] [03] [04] [05] [06] [07] [08] [09] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24] [25] [26] [27] [28] [29] [30] [31] [32] [33] [34] [35] [36] [37] [38]

 

1.8

Jeg går ut fra at det først var i og med denne språkforvirringen at menneskene ble spredt til alle verdensdeler, til alle fjerne hjørner som lot seg bebo. Menneskeheten har røttene sine i øst, og spredte seg derfra både vestover og østover, i forskjellige retninger. Etter hvert nådde mennesker yttergrensene av Vesten, og for første gang drakk tenkende vesener av elvene i Europa. Uavhengig av om de kom til Europa for første gang eller kom derfra i utgangspunktet og nå vendte tilbake, brakte de med seg et tredelt språk. Noen av dem dro sørover, andre nordover, og den siste gruppa – som vi i dag kaller grekere – slo seg ned delvis i Europa og delvis i Asia. Hos hver av disse tre gruppene, skapt av forvirringen menneskene hadde fått som straff, oppsto senere flere ulike morsmål.

[...]