1.9
[...]
Det sies at ingen virkning kan innebære noe som ikke ligger latent i årsaken. Ikke noe kan skape noe som er helt annerledes enn det selv. Alle menneskespråk, med unntak av det Gud skapte for det første mennesket, har etter forvirringen – som nettopp besto i at urspråket ble glemt – blitt bygd opp for å tilfredsstille menneskenes behov. Mennesket er et ustabilt og uhyre foranderlig dyr, og språket kan derfor ikke være varig og uforanderlig. Som alle andre tradisjoner og symboler må det forandre seg over tid, og ulikt på ulike steder. Jeg tror virkelig ikke det går an å tvile på dette. Jeg er helt sikker på at språk forandrer seg over tid. For hvis vi gransker virksomhetene våre i dag, framstår de mer forskjellige fra dem til de eldre generasjoner der vi bor, enn fra dem til folk fra vår egen generasjon som bor andre steder. Derfor vil jeg rett og slett hevde at hvis folk fra fortidens Pavia skulle stå opp fra de døde, ville de ha et fremmedartet talemål, med klare avvik fra det som snakkes i nåtidens Pavia. Det er ikke noe merkeligere enn å se et voksent menneske for første gang, uten noensinne å ha sett ham i oppveksten. For bevegelser som foregår litt etter litt, legger vi ikke merke til. Og jo lengre det tar å merke hvordan noe endrer seg, desto mer stabilt går vi ut fra at det er. Derfor blir jeg ikke overraska over at de som ikke forstår særlig mye mer enn dyr, går og tror at innbyggerne i en by alltid har snakket likt. For skiftene i byens språk tar overmåte lang tid, mens menneskelivet er forsvinnende kort.
Talemålet hos ethvert folk forandrer seg altså gradvis, og forblir aldri i én form. Derfor vil også talemålet hos folk som bor på forskjellige steder forandre seg på ulike måter hvert enkelt sted, akkurat som tradisjoner og symboler, ettersom de ikke er fastlagt verken av naturen eller av noe allmennmenneskelig, men oppstår av ulike menneskelige behov og ut fra lokale forhold. Det var dette som la grunnlaget for oppfinnelsen av gramatica. For gramatica er nettopp en slags uforanderlig likhet i språk til forskjellige tider og på forskjellige steder. Den ble dannet gjennom felles enighet blant mange folk, kan derfor ikke sies å være underlagt noen enkeltpersons vilje, og blir derfor heller ikke endret. Gramatica ble skapt for å motvirke endringer i talemål basert på enkeltmenneskers vaklende valg, og gjøre det mulig for oss å lære hva de gamle skrev og gjorde (i hvert fall noen av det), eller å forstå dem som holder til fjernt fra oss geografisk.